fbpx

september 10, 2020

  • Home
  • /
  • Blog
  • /
  • Har tro noen betydning for at livet blir som det blir?
illustrasjon av hvordan tro skapes

Spiller tro noen rolle?

Tror du livet er en endeløs rekke med tilfeldigheter? Eller tror du det finnes noe som avgjør hvordan livene våre blir? Spiller tro i det hele tatt noen rolle i dette? 

Barndommens rolle

Hvis du hadde en ideell barndom, er denne bloggposten ikke noe du trenger å bruke tid på. Men om du, som veldig mange av oss, ikke hadde ideelle foreldre som var trygge på seg selv og visste alt de trengte å vite om barn og barneoppdragelse, da kan det hende du kan få utbytte av denne bloggposten. 

La meg først kort avklare hvordan idealforeldrene forholder seg til barna sine:

  • De SER hver og en av dem slik som barnet ER, ikke bare barnets fysiske behov, men vel så mye barnets emosjonelle og følelsesmessige behov
  • De bruker ordet nei så sjelden som overhode mulig. I stedet forklarer og veileder de. Og de gjør det med stor tålmodighet og oppmerksomt nærvær
  • De lar barnet få gjøre egne erfaringer. Og så er de der for barnet og trøster det og hjelper barnet å flytte fokus når erfaringene er skremmende eller vonde
  • I stedet for formaninger og påbud forklarer og utfordrer de barnet til å gjøre egne valg og lærer barnet å ta ansvar for egne handlinger
  • De gir barnet verdier som vil hjelpe barnet å leve et godt voksenliv

Hvis du fikk denne typen kjærlighet og omsorg i 80% eller mer av tiden, ble du i stand til å danne et tillitsfullt forhold til en eller begge foreldrene eller omsorgspersonene rundt deg. OG: du ble trygg på deg selv og din egen evne til å ta gode valg i livet ditt.

Hvis du derimot ikke fikk tilstrekkelig av denne typen kloke og kjærlige oppmerksomhet, utviklet du følelsesmessige sår som er mer eller mindre alvorlig for deg. Du fikk m.a.o. med deg en kombinasjon av vonde følelser og negative virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier som du sliter med i dag som voksen. 

Sårene i personligheten

Disse sårene i personligheten forsvinner dessverre ikke automatisk etter hvert som vi blir eldre. De går ikke ut på dato ved en gitt alder. I stedet blir de liggende der bak i bevisstheten din et sted, godt skjult for din daglige oppmerksomhet. Og jo lengre de får ligge der i ro og fred, desto mer preger de i personligheten din.

I gitte situasjoner opplever du dette som "noe" som trigger de vonde følelsene opp til overflaten og sørger for at du reagerer på en måte som kludrer tilværelsen din skikkelig til. «Noe» tar liksom over kontrollen av deg og får deg til å reagere. Og fordi reaksjonen din ikke er en positiv reaksjon, sørger den for at andre reagerer på din reaksjon … og så har du det gående.

Disse sårene fra våre tidlige barneår og oppvekst skaper en generell følelse av uro inne i oss. Livet føles ubehagelig. Om enn ikke hele tiden, så i hvert fall på enkelte områder i livet. Vi legger kanskje ikke engang merke til at vi er generelt misfornøyde med livet fordi vi er blitt så vant med det. Våre mange dårlige erfaringer har sørget for at vi tror at det er sånn livet er.

Men er det egentlig det? 

Tro og triggerne våre

Mesteparten av livet mitt har jeg vært grunnleggende kritisk og negativ til mye. Stikk i strid med den jeg egentlig er innerst inne. De første leveårene mine var jeg ei glad, lita jente som fikk de rundt meg til å smile og le. Men etter hvert som årene gikk, endret det seg og som ung voksen var jeg blitt svært usikker på meg selv og veldig redd for å gjøre feil. Og til tross for mange år med aktivt selvutviklingsarbeid, trigges følelsene mine fortsatt når jeg står overfor noe jeg ikke forstår hvordan jeg kan løse. Lenge fant jeg ikke ut hvordan det var lurt å forholde seg til dette. Nå som jeg klarer å identifisere hva slags tro som ligger under, gjør jeg heldigvis det.

Har du underliggende negative følelser om deg selv, om andre eller om virkeligheten? Har du situasjoner der du reagerer på en bestemt måte uten at du klarer å kontrollere det? Dersom du har det, lurer du kanskje på, slik jeg gjorde, om man dermed er dømt til evig fortapelse eller om det finnes veier ut av dette?

Veien ut av utfordringene våre

Svaret er; ja, det gjør selvfølgelig det. Mange veier. Men noen fører oss inn i en labyrint som egentlig ikke fører oss til et bedre sted. I selvutviklingsverden finnes det mange veier – mange metoder – som slettes ikke gir det de lover. Jeg har prøvd mange av dem og virret rundt omkring inne i min labyrint av problemer i mange år. Inntil jeg oppdaget at det er aldeles unødvendig å forville seg inn i denne labyrinten i det hele tatt.

Det er rett og slett unødvendig energibruk å leite etter årsaken til problemet, slik jeg har gjort takket være alle psykologene jeg har vært hos. Årsaken vil komme til overflaten før eller siden uten at vi leter etter den. Det er MYE mer fruktbart å lære seg å takle utfordringen og så flytte fokus så fort som mulig. Ikke fordi vi vil rømme fra noe, men fordi vi vil komme til noe.

Det er i seg selv en vrangforestilling å tro at det er så innmari krevende å finne veien til et bedre liv, hvis du kom litt skjevt ut fra "hoppkanten". Det trenger egentlig ikke å være det. Det som bestemmer om vi opplever det som krevende eller ikke, er hva vi TROR. Og hvis vi tror at det er vanskelig, ja da blir det vanskelig. For som Henry Ford så treffende uttrykte det:

Hvis du tror du kan gjøre noe
eller du tror at du ikke kan,
så har du rett

Henry Ford 
grunnleggeren av Ford Motorkompani

Troens fundamentale betydning

Så stikkordet er m.a.o. TRO. Ikke religiøs tro, men det vi tror om oss selv om andre, om livet og om mulighetene våre. For min del er det en relativt ny oppdagelse hvor fundamentalt viktig tro er. Og at nøkkelen til endring ligger DER – ikke i fortiden vår.

For om jeg har forstått det rett …

TRO 

  • er de grunnleggende byggesteinene i den menneskelige bevissthet
  • er «alfabetet» vi bruker til å konstruere «språket» i erfaringene våre. M.a.o. erfaringene våre forteller oss noe
  • er den strukturen som former livet vårt
  • er de "mentale molekylene" som former substansen og strukturen i personligheten vår, perspektivene våre og reaksjonsmønsteret vårt
  • er «brillene» vi ser livet gjennom

Den nye kunnskapen har lært oss at vi kommer inn i livet med et «ferdiginstallert program» som gir oss evnen til å identifisere mønstre, skape betydninger, organisere disse mønstrene og respondere på virkeligheten vår gjennom disse strukturene. Tro danner slike mønstre.

Hele kulturen vår hviler på «en haug med» virkelighetsoppfatninger. Mange av dem er ikke engang i nærheten av å være sanne. Mange av dem villeder oss. Mange er direkte destruktive og mange av dem gjør oss mye mindre enn vi egentlig er.

Tro er noe vi «arver». Det blir «indoktrinert» inn i oss fra vi er bitte små. Tro fungerer som filtre som sorterer erfaringene og opplevelsene våre. Tro danner selvbildet vårt og dermed selvfølelsen. Det vi lærer oss å tro, begrenser eller åpner opp for potensialet vårt og mulighetene våre.

De som «programmerer» oss er foreldrene våre, søsken og resten av familien vi vokser opp i. Så møter vi lærere i barnehage og skole som vil spille en stor rolle i hva vi begynner å tro på. Men det er mange andre som påvirker og former «trosarkivet» vårt: Den dominerende kulturen i bygda, regionen og landet vi vokser opp i, omgangskretsen vår, religiøse ledere, politikere, medieprofiler, media og reklame… Og MYE av denne programmeringen forstyrrer kontakten din med den du egentlig er. Det har en betydelig innflytelse på hva du velger å gjøre og hva du tror du KAN gjøre.

Tro er rett og slett infrastrukturen vi trenger i vårt sinn for å gjøre erfaringer i livet. Det er ikke mulig å leve et liv uten noen form for tro. Utfordringen vi står overfor, er å finne fram til så få og så fleksible virkelighetsoppfatninger som mulig, slik at det blir lettest mulig å flyte med i vår naturlige energistrøm uten å bli trigget på en eller annen måte av omgivelsene våre.

Dysfunksjonell tro må endres

Vi er ikke det vi tror vi er,

men vi tror vi er det

Siden det aller meste av det vi tror, er noe vi har adoptert fra omgivelsene våre, er dette ikke nødvendigvis i samsvar med den vi føler vi er i vårt innerste. Hvis vi føler oss ufrie, misfornøyde og ulykkelige, da er tiden kommet for å bytte ut det vi faktisk tror om det som er relevant for situasjonen, med noe annet som vil funke bedre for oss.

Vil du at livet ditt skal bli enklere og bedre å leve, MÅ du være kritisk til det du tror. Strever du med ett eller annet – uansett hva – bør du først og fremst sjekke ut hva du tror. Fordi det er denne troen du har som produserer problemene dine. Og så må du være fleksibel nok til å ville erstatte den troen som begrenser deg, med perspektiver som fungerer bedre for deg i din praktiske hverdag. Jo mer du klamrer deg til det du har lært å tro, jo vanskeligere blir livet ditt når det viser seg at det du tror ikke passer helt med det livet DU har lyst til å leve.

tro

Tro kan skapes på fire forskjellige måter:

  • For det første handler det om perspektiver på livet og oss selv som vi har «kjøpt» uten motforestillinger.  Dette er det som skjer når vi vokser opp
  • Vi kan ha opplevd noe som har satt sterke emosjonelle spor i oss og deretter manifesterer seg som en overbevisning
  • Vi erfarer noe og trekker konklusjoner fra erfaringene våre. Desto flere erfaringer av samme slaget vi gjør, desto sikrere blir vi på at det vi har konkludert er sant. Vi har jo «beviser» på at det er det. Vi ser på erfaringer som bevis, uten å reflektere over om det er mulig å erfare noe annet. Hvilket det alltid er
  • Vi tenker noe – bevisst eller ubevisst – så ofte at kroppens forhåndsprogrammerte energisparingssystem slår inn og automatiserer tanken. Hvis vi ikke er oppmerksomme og kritiske til det vi fyller tankene våre med, risikerer vi å venne oss til en tankegang som ikke tjener oss godt – gitt energiens lovmessighet

Automatiseringen av ofte tenkte tanker er hensiktsmessig fordi å tenke er den operasjonen i kroppen som krever mest energi – faktisk dobbelt så mye energi som lungene trenger på å puste og som hjertet trenger på å pumpe blod gjennom kroppen vår. Å tenke krever faktisk en femtedel av energien vår. Når vi tenker automatisk, opplever vi tankene våre som sanne og tilforlatelige. Tro er m.a.o. automatiserte tanker som stort sett foregår utenfor vår bevisste oppmerksomhet eller i grenselandet mot oppmerksomheten vår

Placebo 

Neppe noe er så godt vitenskapelig dokumentert som troens kraft. I all forskning på medisiner er det krav om kontrollgrupper. I denne forskningen dukker placebo hele tiden opp som et forstyrrende element i forhold til den effekten av medisinen som forskerne er ute etter. Det er derfor ettertrykkelig dokumentert hvilken kraft som bor i det vi tror.

Placebo handler jo om at folk blir friske UTEN de aktive virkestoffene som man antok skulle helbrede. Likevel blir en overraskende stor del av deltakerne i kontrollgruppene friske eller opplever en vesentlig lindring, rett og slett fordi de tror og overgir seg til tanken om at de blir friske uten å analysere denne tanken på noen måte. Det er ikke uvanlig at placebo står for en større andel av tilfriskningen enn medisinene det forskes på!!! Likevel feier mange forskere placebo til side. Fordi de tror at folk trenger medisiner. 

Selv nærmer jeg meg en tro på at mange av de nye sykdommene som handler om utbrenthet og utmattelse, henger nøye sammen med en tro som holder oss fast i en atferd som ikke stemmer over ens med det vi vil innerst inne. Det samme tror jeg gjelder mange muskel- og skjelettsykdommer. Egentlig tror jeg at nøkkelen til ALL sykdom ligger her – i hva vi tror om oss selv og virkeligheten vår. Uten at jeg skal gå nærmere inn på det her i denne bloggposten.

«Sannhet»

Å se på tro som sannheter, hvilket vi i stor grad gjør i samfunnet vårt, er rett og slett å gjøre oss selv en skikkelig bjørnetjeneste. Hvis vi opplever at livet er vanskelig, krevende, håpløst, slitsomt, you name it … Ja, da finnes det ingen vei utenom å endre noe av det vi tror. Og dermed dukker spørsmålet opp:

Hvordan endrer vi det vi har lært å tro på som sant?

Vi er nemlig ikke dømt til å være slik vi er blitt. Vi kan hele tiden forandre oss. Vi er jo skapende vesener og ALT er jo mulig iflg. kvantefysikerne. Kanskje er det t.o.m. meningen fra skaperverkets side AT vi skal endre det i personligheten vår som skaper problemer…? Jeg tror det. Hva tror du?

Jeg for min del, vet av egen erfaring, at det er mulig å skape mer frihet, klarhet og flyt i livet. Men det forutsetter at du er villig til å lære hvordan, at du er villig til å gjøre det indre arbeidet som trengs. Du må være villig til å programmere om noe av det du tror på og som skaper problemer for deg nå. Er du det?

KONKLUSJON

Så la meg svare på spørsmålene jeg stilte innledningsvis: 

  • Ja, det vi tror om «saker og ting» spiller en avgjørende rolle for hvordan livene våre blir. Det former faktisk livet vårt. Å si at noe "bare" handler om tro, er i og for seg riktig. Men å se på det som noe lettvint ved om benevne det som "bare", er nok ikke så klokt. Å endre tro er et stykke arbeid
  • Livet er ikke et tilfeldighetenes spill. Som jeg skrev om i den forrige bloggposten, sørger energiens tiltrekningskraft for at kvaliteten på energien i det vi tenker, tror og fokuserer på kommer tilbake til oss
  • Vi er m.a.o. aktive medskapere av våre egne liv gjennom hva vi tror, hva vi vil og hva vi fokuserer på. Dersom du opplever at livet er en uendelig rekke av tilfeldigheter, så er det fordi du ikke har kunnskap om dette og/eller fordi du ikke har god nok bevissthet om hva du faktisk tenker og tror

Vil du ha større kontroll på hva du tiltrekker deg, går veien gjennom å bli bedre bevisst bl.a. hva du faktisk tror om saker og ting.

I min neste blogg vil jeg skrive mer om dette, så følg med!

Har du synspunkter på det jeg har skrevet om i denne bloggen? Hyggelig om du deler dem i kommentarfeltet nedenfor

Vil du bli varslet hver gang jeg legger ut en ny blogg-artikkel? Noe som kommer til å skje med ujevne mellomrom. Fyll inn navn og epost-adressen din nedenfor. Som takk for at du abonnerer på bloggoppdateringene, sender jeg deg et notat jeg har laget om Mine 6 viktigste hjelpemidler til et bedre liv

Åse Koppergård

Følg meg:

Blogger, samtalepartner, tanketrener og mentor 

Åse har en nerdete interesse for hvorfor livet blir som det blir og folk gjør som de gjør. I bloggen skriver hun bl.a. om den nye kunnskapen som springer ut av en kvantefysisk forståelse av virkeligheten og hvordan denne kunnskapen har hjulpet henne i hennes egen SELV-utviklingsprosess. Hun skriver også om hvilke konsekvenser denne kunnskapen har for fellesskapet vårt.

{"email":"Email address invalid","url":"Website address invalid","required":"Required field missing"}
>