Er det i det hele tatt mulig å ha kontroll over livet sitt? Og er det egentlig ønskelig? Det er i alle fall noe man ønsker seg til tider når begivenhetene stiller seg i kø og ofte er de ikke akkurat av det slaget man ønsker seg heller.
Den gode kontrollen
Jeg tror at det beste er å ikke ha behov for kontroll – at den gode kontrollen egentlig ligger i fraværet av behov. For når man er der at behovet for kontroll på hva som skjer er uviktig, da betyr det at man er så trygg i seg selv at man VET at man vil håndtere det – uansett hva som skjer. Man har m.a.o. god kontroll på livet sitt når man aksepterer livet slik som livet er og gjør så godt man kan med det som er og det som skjer ut fra de livsvilkårene man har.
Den kulturelle "boksen"
Men der er jo ikke de fleste av oss. Vi vokser opp og lever i en kultur der vi prøver å kontrollere hverandre. Vi lager en haug med normer og regler som vi mener alle skal følge. Vi tror hele tiden at det er noen utenfor oss som vet best, noen i høyere posisjoner eller med bestemte kompetanser. Vi ser ut til å tro at alle mennesker er like og vil passe inn i den samme formen. Og de som ikke passer inn må tilpasse seg malen som lages.
Udemokratisk tankegang
Men sånn er det jo ikke. Det finnes ikke fasitsvar hverken på livet og hvordan det skal leves eller som gjelder oss mennesker. Vi har forskjellige erfaringer, forskjellige verdier, forskjellige talenter og forskjellige intensjoner med livene våre. Å akseptere denne one-size-fit-all-tankegangen som din rettesnor for ditt liv, vil før eller siden skape problemer for deg. Å tro at andre skal tilpasse seg dine meninger, dine behov og din vilje er i sin essens en udemokratisk tankegang og vil møte motbør på et tidspunkt. Den slags kontroll er dømt til å mislykkes. Denne tankegangen produserer ofre, fordi noen må gi etter i dette systemet om man skal beholde husfreden.
Kontrollfreaker
Eneste løsningen er, slik jeg ser det, å frigjøre seg fra denne begrensende livsanskuelsen og bestemme seg for å stole på egne krefter og gå for sine egne verdier og visjoner i livet. Og samtidig akseptere at andre mennesker har den samme retten. Kontrollfreakene er ikke de lykkeligste menneskene på denne jord. Det kommer de heller aldri til å bli fordi kontroll er en indre kvalitet. Og når du har kontroll på ditt indre liv, m.a.o. hvordan du fortolker den virkeligheten du erfarer i motsetning til å la ytre faktorer styre definisjonsmakta di, da er du et fritt menneske. Da lærer du av livet i stedet for å være et offer for det som skjer.
Problemet
Du mangler trygghet i deg selv. Du prøver å kompensere for denne manglende tryggheten ved å kreve at andre skal ta hensyn til deg. For noen er det intet problem å vise hensyn, men du vil garantert møte mennesker som sliter med samme utfordring som deg. Hvem er det da som skal «vinne»?
Løsningen:
Du må styrke selvfølelsen din. Det betyr at du må ned i ditt underbevisste sinn og endre det du tror om deg selv og virkeligheten din og erstatte det med noe som frigjør deg.
Dette kan være krevende å gjøre på egen hånd, mens en som har gått veien før deg og vet hvor alle fallgruvene er, kan hjelpe deg inn i et nytt og mye mer ressurssterkt tankemønster. Sliter du med offer-mentalitet anbefaler jeg et lengre samarbeid, da dette ikke er noe man vanligvis klarer å endre på i løpet av en samtale eller to. Selv har jeg brukt flere år på denne prosessen.
Ta kontakt så tar vi en gratis, uforpliktende halvtimes samtale, der du legger fram utfordringene dine og hva du vil ha ut av et eventuelt samarbeid. Deretter sier jeg noe om hvordan vi kan samarbeide for at du skal nå målet ditt. Dette gir deg mulighet til å kjenne på om jeg er en god person for deg å samarbeide med. Dersom du finner ut at kjemien ikke er den rette for deg, er det selvfølgelig helt greit. I så fall skilles vi som venner og jeg ønsker deg lykke til på veien din videre.