En voksende mengde med overbevisende vitenskapelig bevis gir oss en ny forståelse av hva helse egentlig er. Det handler ikke så mye om fravær av sykdom, som det handler om

Personligheten vår er ikke noe vi er født med. Grunnlaget for personligheten vår dannes de 6-7 første leveårene våre og utvikles opp gjennom hele livet. Forskerne har oppdaget at for de aller fleste slutter videreutviklingen omtrent ved 35-års alderen. Derfra og ut repeterer og forsterker de fleste av oss de vanene som nå er en vesentlig del av personligheten (energistrukturen) vår.

Dette skjer ikke p.g.a. en universell lovmessighet. Det skjer fordi vi ikke kjenner til den nye kunnskapen, fordi vi ikke liker å gå utenfor komfortsonen vår, og fordi vi er mer opptatt av å følge flokken enn å utforske mulighetene i våre egne liv.

Vitenskapen har de senere årene lært oss at hjernen vår er plastisk og kan endres helt til vår siste dag på jorden. Vi blir m.a.o. ikke for gamle til å endre noe i livene våre. Vi kan lære så lenge vi lever. Hvis noen prøver å fortelle deg noe annet, er de rett og slett kunnskapsløse.

For å skape nye erfaringer i livet vårt, er det nødvendig å begynne å tenke og reagere tå ting på en annen måte enn det vi vanemessig gjør. Vi må m.a.o. endre de delene av personligheten vår som er ansvarlig for de erfaringene og opplevelsene vi ikke liker. 

Vi mennesker er energivesener som lever i et energiunivers. Energi hersker over materien og energi er hele tiden i bevegelse. Dette er faktisk rundt 100 år gammel kunnskap som kvantefysikerne gav oss. 

Dette har konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. Om vi virkelig forstår dette, er det mye som blir mer forståelig for oss, bl.a. dette:

Livet er ikke noe som skjer med oss

men gjennom oss

Vi er ikke et offer for ytre omstendigheter. I den grad vi er ofre for noe, så er det vår egen kunnskapsmangel og mangel på bevissthet om vårt indre liv, og hvordan vi forvalter vår egen energi. ​

Vi er skapende vesener som skaper med intensjonene våre og fokuset vårt.

Det har de senere tiårene oppstått flere nye forskningsgrener: 

• Kvantefysikk; 
  som handler om hvordan sinn og
  materie relaterer seg til hverandre
  ​
• Elektro-magnetismen;
  Fagfeltet innen fysikk som handler om elektrisitet, magnetisme og det som knytter elektrisitet og magnetisme sammen
  ​
• Nevro-vitenskapen; 
  Et forskningsfelt som i dag omfatter studier av molekylære, cellulære, evolusjonære, anatomiske, beregningsorienterte og medisinske aspekter av nervesystemet.
  ​
• Nevro-kardiologien; 
  ​Et helt nytt forskningsfelt som studerer broen mellom hjernen og hjertet
  ​
• Nevro-endokrinologien; 
  ​Studien av hvordan hjernen regulerer kroppens hormonsystem
  ​
• Psyko-nevro-immunologien; 
  ​Handler om studien av hvordan hjernen, nervesystemet og immunforsvaret påvirker hverandre
  ​
• Epigenetikken; 
  ​Et nytt forskningsfelt som handler om studien av hvordan miljøet påvirker genuttrykk og hvordan vår tro påvirker miljøet til genene

Disse nye forskningsfeltene bidrar til å endre vårt syn radikalt på hva som er mulig her i verden:

Det meste av det vi tror er umulig, viser seg å være mulig. Følgelig har vi mye å hente på å endre mye av det vi tror. 

Det som hindrer eller åpner vår evne til å se muligheter, er det vi har lært oss til å TRO om oss selv, om andre, og om livet i sin alminnelighet. Det vi tror, d.v.s. virkelighetsoppfatningene våre, danner den energistrukturen som vi kaller personlighet. Når det vi tror begrenser mulighetene våre, blokkerer vi energiflyten vår. Disse blokkeringene manifesterer seg i livene våre som problemer og sykdom. Den beste måten å løse dette på er å foreta endringer på energiplanet. Når vi endrer det vi tror, verdsetter, tenker og fokuserer på, er vi kapable til å skape «mirakler» i livene våre. En av de fremste forskerne her i verden, dr Joe Dispenza, lærer f.eks. folk hvordan de kan helbrede seg selv fra det som legene karakteriserer som uhelbredelige sykdommer.

Vi mennesker er skapende vesener som skaper med intensjonene våre og fokuset vårt. Vi har derfor mulighet til å designe vårt eget liv gjennom hvordan vi forvalter skaperkrafta vår. Uten god bevissthet om hvordan vi gjør dette, vil livet fortone seg for oss som noe som «bare skjer». Vi har derfor lett for å tro at det vi opplever, forårsakes av det som skjer med oss og rundt oss. I realiteten er det hvordan vi fortolker det som skjer, som skaper livsopplevelsen vår. Hvordan vi fortolker ting som skjer bestemmes av det vi TROR.